Nyheter

Hvert år blir mer en 20 millioner leppefisk fanget og brukt som rensefisk mot lakselus i norske oppdrettsanlegg. I sin ferske doktorgradsavhandling demonstrerer Kim Halvorsen at fisket etter leppefisken grønngylt er selektivt på både størrelse og kjønn. Hannene som bygger reir og vokter eggene er mest utsatt. Men det finnes en løsning: Innførsel av et maksimalmål i tillegg til det tradisjonelle minstemålet.

ICES, Det internasjonale råd for havforskning, har oppdatert makrellrådet for 2017. Det skjer etter at det ble oppdaget en feil i tetthetsindeksen for alder 6-11 år fra det internasjonale makrell-økosystemtoktet. Den oppdaterte bestandsberegningen viser 7 % lavere gytebestand i 2016 sammenlignet med opprinnelig råd fra september 2016.

ICES, Det internasjonale råd for havforskning, har oppdatert makrellrådet for 2017. Det skjer etter at det ble oppdaget en feil i tetthetsindeksen for alder 6-11 år fra det internasjonale makrell-økosystemtoktet. Den oppdaterte bestandsberegningen viser 7 % lavere gytebestand i 2016 sammenlignet med opprinnelig råd fra september 2016.

Under uttestingen i fjor, klarte lakselusmodellen å vise hvor det var mye lakselus. Både modellen og tradisjonelle undersøkelser av fisk viste at det var mye lus på utvandrende laksesmolt over store deler av Vestlandet på våren. Utover sommeren ble det også observert en generell økning på sjøørret og sjørøye langs det meste av kysten i 2016.

INTAROS er et nytt stort EU-prosjekt som skal utvikle et effektivt, integrert observasjonssystem for hele Arktis som omfatter hav, is, atmosfære og land. Prosjektets ramme er 15,5 millioner Euro over fem år, det ledes av Nansensenteret, mens Havforskningsinstituttet er partner og ansvarlig for en av arbeidspakkene. 

I dag kom den nye Dr. Fridtjof Nansen for første gang til sin hjemby Bergen. Nå skal det gjøres en rekke tester av utstyr og funksjoner før første tokt starter –  i begynnelsen av mai fra Casablanca.

Det var et ærefullt tilbud vi fikk i fjor fra Naturen, Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, om å fylle et helt hefte med artikler fra et utvalg av Havforskningsinstituttets virksomhet.

Anna Wargelius fikk Havforskningsinstituttets publikasjonspris 2016 for en artikkel som viser hvordan DNA-sekvensen til laks kan endres med mutasjoner. Kort fortalt handler det om å slå «knock out» på spesifikke gener for å lage en steril oppdrettslaks.

Havforskingsinstituttets rådgivingspris for 2016 går til ein sprek 40-åring. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid driv rådgiving for berekraftig fiskeri og akvakultur i utviklingsland, og har gjort seg bemerka både her heime og ute i verda elles.

– Det er bra at vi nå har fått en grundig gjennomgang av Havforskningsinstituttets behov. Fremover skal vi gjennomgå dette grunnlaget slik at vi sikrer en fremtidsrettet og tjenlig lokalisering for instituttet, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Vår nyhetssak om at forsøk med lys i torsketeiner ga rekordfangst, ble mottatt med stor interesse. Dessverre manglet saken en viktig presisering: I Troms hvor forsøkene ble utført, er det forbudt å bruke lys (med unntak av fiske med krokredskaper etter akkar). Tilsvarende regel gjelder også for Finnmark og Nordland.

Redusert appetitt kan bety at oppdrettslaks får for lite oksygen. Oksygennivået der appetitten begynner å synke kan derfor sees på som en grense for når det blir for lite oksygen ved normal drift.

Sidan 2011 er over 250 000 makrellar merkte elektronisk og sleppt ut igjen i havet. Torsdag sørgde kong Harald og det islandske presidentparet for at ytterlegare tre makrellar reiser på datainnsamling i forskingas namn.

Militær sonar kan forstyrre beitende knølhval, viser en ny studie. En mor med kalv reagerte spesielt kraftig på lyden, og avsluttet beitingen momentant. Store, enslige dyr var minst påvirket.

Ved å studere utnyttelsen av genene til laksen kan forskere nå si hvilke næringsstoffer som påvirker den.

Kronikk i Tekfisk/Fiskeribladet, 23.09.19: Rekrutteringen til vår store sildebestand, norsk vårgytende sild, har sviktet de siste 15 årene. Grunnen kan være økende havtemperatur og mangel på mat for larvene.

– Varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt, og de har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang har det ført til redusert gytebestand for norsk vårgytende sild (NVG-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

Etter å ha tilbrakt mer enn 15 år av livet sitt på tokt, har Oddgeir Alvheim fått flere fisker oppkalt etter seg. Den siste i rekken ble nesten en oddgeiri.

Nye laboratorieforsøk viser at sukkertare kan ta skade av små konsentrasjonar av lusemiddelet hydrogenperoksid.

Gjestekommentar i Fiskeribladet 13. mai: Småfisk på dypet utgjør en stor potensiell fiskeriressurs, som så langt har vært lite utnyttet. Nye resultat fra forsøksfiske og studier av næringsinnhold kan endre på dette.

2019 ble et gjennombruddsår for fiske etter mesopelagiske arter i norske farvann.

Hver onsdag pendler Malin (24) fra Oslo til Flødevigen for å samle inn egg fra en oversett flyndre.

Ute av øye, ute av sinn? Kronikk publisert i Aftenposten.

Kronikk i Washington Post 23.10.18: Tareskogane i det nordlege California er ramma av ei marin hetebølge. Det har latt "havets kakerlakk", det lilla sjøpiggsvinet, breie om seg i eksplosiv fart. Bak den ligg ein ørkenliknande havbotn.

Årets hete sommer tok knekken på opptil halvparten av sukkertaren på Havforskningsinstituttets målestasjoner i Skagerrak.