Sjømat og helse

En av de største helseutfordringene i den vestlige verden i dag er dårlig kosthold og for lite fysisk aktivitet. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for utviklingen, og har satt fokus på økningen i forekomsten av livsstilssykdommer. Disse sykdommene er vanligvis kostholdsrelaterte og knyttet til dårlig ernæringsstatus.

Hjerte- karsykdom, fedme, diabetes, beinskjørhet og mentale lidelser er alle livsstilssykdommer. Forebygging gjennom et sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt er prioritert i WHO: Engaging for health. ”The eleventh general programme of work 2006-2011” A global health agenda (WHO).

Et variert kosthold gir en god ernæringsstatus, og danner derfor grunnlaget for en god helse. Myndighetene anbefaler befolkningen å spise mer sjømat, fordi sjømat er en vesentlig del i et variert kosthold på samme måte som for eksempel frukt og grove kornprodukter.  Sjømat inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffene; proteiner, vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer, som alle er viktige komponenter i et sunt og riktig kosthold.

Forskning tyder på at sjømat har gunstige effekter på helsen, men foreløpig, i følge Vitenskapskomiteen for mattrygghets ”Helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold”, er det hovedsakelig den positive effekten av marine omega-3 fettsyrer på hjerte- og karsykdommer som er tilstrekkelig dokumentert. Dette skyldes i første rekke at svært mange vitenskaplige studier har sett på effekten av en enkelt type næringsstoff alene som eksempel marine omega-3 fettsyrer. Forskerne har da sett på effektene av ulike fiskeoljer eller kapsler med marine omega-3 fettsyrer og ikke effektene av å spise selve fisken.

Fisk og annen sjømat inneholder så mye mer enn marine omega-3 fettsyrer.  De er unike pakker av ulike næringsstoffer, som for eksempel vitamin D, vitamin B12, selen og jod. Det er krevende og komplekst å undersøke effekten av fisk som mat, fordi næringsstoffene i fisk er tilstede i ulike mengder og unike former, og alle virker på kroppen.  Forskerne vet ennå lite om den hvordan disse kombinasjonspakkene virker på helsen. En detaljert kunnskap om helseeffektene av fisk og sjømat vil gjøre det lettere å komme med mer konkrete og skreddersydde kostholdsanbefalninger i fremtiden.   Forskere ved NIFES jobber med å dokumentere effekten a fisk og sjømat på helsen vår. I noen sammenhenger studerer vi da effekten av fisken som helhet, mens i andre sammenhenger der det er mekanismene bak helseeffektene som er poenget, studerer vi i større grad enkeltkomponentene.

Sjømat kan også inneholde uønskede stoffer, som metylkvikksølv, dioksiner, PCB og andre fremmedstoffer. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har konkludert med at: ” Ut fra en helhetlig vurdering av vitenskapelig dokumentasjon av positive helsegevinster sett i forhold til innhold av potensielt helseskadelige stoffer kombinert med kunnskap om konsum av fisk og annen sjømat i norsk kosthold, vil konsum av fisk, mager eller fet, i sum gi en positiv helseeffekt.” 

Fremmedstoffer kan være skadelige for helsen vår, om vi får i oss for store mengder. Forskere vet mye om hvor skadelig det enkelte fremmedstoffet er, men mangler foreløpig kunnskap om hvordan fremmedstoffer og næringsstoffer gjensidig påvirker hverandre, og om hvilke konsekvenser dette kan ha for helsen vår.  

Kontakt:

Ansatte i Program for sjømat og helse

Illustrasjonsbilde: Sjømat

Foto: NIFES