Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning
NIFES forsker på ernæring; fôr til fisk og fisk som mat

Kvikksølv i sjømat

Kvikksølv er et naturlig grunnstoff. Og et metall som har vært i bruk i tusenvis av år.  Kvikksølv finnes naturlig i flere former, men ikke alle formene er like skadelige for mennesker. Det er særlig den organiske formen metylkvikksølv som er giftig. Mikroorganismer i sedimenter kan omdanne uorganisk kvikksølv til organisk metylkvikksølv. Vanligvis er det en liten andel av kvikksølv i sedimentene som er tilstede som metylkvikksølv, men dette kan gå inn den marine næringskjeden. I fiskekjøtt er nesten alt kvikksølvet i denne formen. Innholdet av kvikksølv innenfor en art varierer mye, og henger sammen med størrelse og fangststed.  De fleste arter som er viktige i norsk kosthold som torsk frå Barentshavet, sei, sild og makrell har et kvikksølvinnhold langt underEUs og Norges øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg  og overstiger sjelden 0,1 mg/kg våtvekt.   Det finnes enkelte områder  med kvikksølvforurensning hvor Mattilsynet har etablert kostholdsråd for fisk og sjømat. NIFES overvåker forekomsten av kvikksølv i fisk og annen sjømat, og dataene legges ut på http://www.nifes.no/sjømatdata 

Grenseverdier i fisk og sjømat

EUs øvre grenseverdi forer 0,5 mg/kg for alle arter, og omfatter både organisk og uorganisk kvikksølv.  For noen arter, som for eksempel uer, gråsteinbit, breiflabb, ål og kveite, som blir enten gamle og/eller er store er grenseverdien satt til 1,0 mg/kg.  Dette er gjort ut fra en vurdering om at inntaket av slike arter utgjør en relativt liten del av fiskeinntaket. Grenseverdiene omfatter ikke brunmat av krabbe, hummer eller torskelever. Det er ikke lov å omsette fisk med høyere kvikksølvinnhold enn de gitte grenseverdiene.  For å sikre mattryggheten til de som fisker selv, blir det gitt kostholdsråd for inntak.

Inntak og risiko

Kvikksølvforbindelser kan, selv i svært små konsentrasjoner, gi kroniske giftvirkninger. Opptaket og fordelingen av kvikksølvforbindelsene i en organisme er avgjørende for giftigheten.  I motsetning til metallisk og uorganisk kvikksølv tas metylkvikksølv effektivt opp i mage- tarmkanalen hos mennesker, og kan passere gjennom den såkalte blod- hjernebarrieren og dermed skade sentralnervesystemet. Metylkvikksølv kan også passere over morkaken til fosteret og påvirke fosterets hjerneutvikling.

Det er gjort flere risikovurderinger av hvor mye metylkvikksølv som kan tolereres at vi får i oss gjennom i kosten.  WHO/FAO har fastsatt et provisorisk tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) på 1,6 µg metylkvikksølv/kg kroppsvekt for voksne.  Dette tilsvarer et inntak i overkant av 0,11 milligram for en person på 70 kg pr. uke. Verdien er basert på befolkningsstudier hvor sammenhengen mellom kvikksølveksponering hos mødre og redusert nevrologisk utvikling hos barna deres er undersøkt. For å unngå fosterskader bør inntaket hos gravide kvinner, og  kvinner som planlegger å få barn være godt under det maksimalt tolerable ukeinntaket. Mattilsynet har opprettet kostholdsråd for fisk og annen sjømat for gravide.

Utberedelse og bruk

Det finnes stedvis høye kvikksølvnivåer i norsk natur, men årsaken er ikke alltid kjent. I flere norske fjorder har høye kvikksølvnivåer sammenheng med lokale industriutslipp. Det er også funnet høye kvikksølvnivåer i sjøbunnen i enkelte havner. Det er forhøyede nivåer av kvikksølv i overflatesedimenter i innsjøer, særlig i Sør-Norge. Konsentrasjonen av kvikksølv har imidlertid gått nedover i områder der det tidligere har vært utslipp fra industrien.

Kvikksølv brukes blant annet i elektriske apparater og er en komponent i ulike industrielle prosesser. Tidligere ble også kvikksølv brukt i plantevernmidler, legemidler, papirindustri og maling.  Andre kilder til kvikksølv er forbrenning av fossilt brensel, avfallsplasser og kloakkslam.


 

Powered by EasyPublish CMS