Genmodifiserte planteråvarer i fiskefôr

Begrenset tilgang til marine fôrråvarer har medført et økt innslag av vegetabilske proteinkilder i fremstillingen av fôr. Soya og mais er viktige kilder til proteiner i fôr til laks, og på verdensmarkedet er store andeler av soya, raps, bomull og mais genmodifiserte. Faggruppen for GMO under Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) risikovurderer GM planter til bruk i næringsmiddel og fôrvarer i Norge på oppdrag fra Mattilsynet. Genmodifikasjoner som resulterer i resistens mot sprøytemidler eller skadedyr er blant de vanligste i dagens GM-planter. Det eksisterer også planteprodukter som inneholder to eller flere genmodifikasjoner samtidig. Gjennom et samarbeidsprosjekt med Norges veterinærhøgskole (NVH/Aquaculture Protein Centre) og Veterinærinstituttet bidrar NIFES med forskningsresultater for bruk i risikovurdering av genmodifiserte (GM) planter i fôr til oppdrettslaks.

Hva er en genmodifisert plante?

Illustrasjonsbilde: Lakseyngel. Foto: NIFES

En genmodifisert plante er en plante som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi. Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. For eksempel er det i soyaplanten GTS 40-3-2 (Roundup Ready® soya (RRS)) satt inn flere gener som til sammen gjør planten motstandsdyktig mot en spesiell type sprøytemiddel. Maisvarianter av bt-typen, for eksempel Mon810, er på samme måte blitt gjort motstandsdyktige mot visse typer insekter. Maisen har et innsatt gen fra bakterien Bacillus thuringiensis (Bt).

Hvordan startet det og hva har blitt gjort?

I 2001 ga Norges forskningsråd bevilgning til et strategisk instituttprogram for å etablere kunnskap om mulige positive og negative effekter av å inkludere genmodifiserte planteråvarer (GMPP) i fôr til laks. Programmet skulle se på mulige effekter hos laksen og mulige effekter for den som spiste en slik laks. Prosjektet var ledet av NIFES, og samarbeidspartnere var Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet. I 2005 ble det bevilget mer penger fra Norges forskningsråd til oppfølging av etablert kunnskap og for å kunne gjennomføre flere fôringsforsøk. Også dette prosjektet er ledet fra NIFES og består av den samme forskningsgruppen som tidligere.

Prosjektet har gjennomført og publisert resultater fra flere fôringsforsøk, deriblant et tvangsfôringsforsøk og et injeksjonsforsøk med Atlantisk laks. Man har studert hvordan laksens helse påvirkes når den spiser genmodifiserte planter i ulike livsstadier. Både ferskvannsfasen og sjøfasen er undersøkt. Man har også sett på om fisken vokser og utnytter fôret like godt og vurdert laksens helse og trivsel. Sensitive metoder som gjør det mulig å spore gensekvenser fra fôret er etablert. Dette er et viktig verktøy når man vil se om gensekvenser fra GM plantene overlever prosesser i fôrproduksjonen, om fisken tar opp gensekvenserfra fôret i tarm, og eventuelt hvor i fiskens organer de blir lagret. Det er også viktig å finne ut om gensekvensene blir brutt ned eller integrert i fiskens DNA.  For mer detaljert informasjon om de ulike prosjektresultatene klikk her.