NIFES forsker på ernæring; fôr til fisk og fisk som mat

Overskridelser hos blåkveite - Rapport fra basisundersøkelser

NIFES har utført en omfattende undersøkelse av fremmedstoffinnholdet i blåkveite. Resultatene viser overskridelser av EUs øvre grenseverdi for dioksiner og dioksinlignende PCB fra to posisjoner nordvest for Trænabanken og en posisjon i eggakanten utenfor Lofoten.

16.04.10

NIFES er i gang med en grundig kartlegging av bakgrunnsverdier for ulike fremmedstoffer i Norges viktigste kommersielle fiskebestander, kalt basisundersøkelser. Blåkveite er art nummer to som instituttet har etablert basisverdiene for.

Basisundersøkelsene av blåkveite viser til dels høye verdier for dioksiner og dioksinlignende PCB, samt kvikksølv fra flere posisjoner, men når resultatene behandles i henhold til EUs regelverk er det hovedsakelig overskridelser av EUs øvre grenseverdi på dioksiner og dioksinlignende PCB fra to posisjoner nordvest for Trænabanken og en posisjon i eggakanten utenfor Lofoten.

Området for basisundersøkelse på blåkveite

Totalt 1288 blåkveiteprøver ble samlet inn og analysert for en rekke miljøgifter fra 27 enkeltposisjoner i fra de fire geografiske områdene; Sør for Lofoten, Lofoten til Tromsøflaket, Øst-Finnmark og Bjørnøya vest til Svalbard. Det ble samlet inn mellom 30 og 55 fisk fra hver posisjon. Området prøvene ble fisket i er vist i figur 1.

Figur 1.

EU regelverket– førende for mattrygghetstiltak

Basisundersøkelsene er først og fremst gjort for å få en god oversikt over fremmedstoffsituasjonen i norsk sjømat og er et verktøy for å sikre en hensiktsmessig overvåkning i fremtiden. Prøvetakningen ble dermed skreddersydd til dette formålet, og fulgte derfor et annet oppsett enn det som er skissert i EUs regelverk knyttet til vurdering av mattrygghet og om eventuelle tiltak skal iverksettes. Dette regelverket sier at måleusikkerheten skal trekkes i fra analyseresultater som skal sammenlignes med EUs øvre grenseverdi. Dette gjøres for at det ikke skal være tvil om at eventuelle overskridelser er reelle, og forsikrer at eventuelle tiltak settes i verk på et så sikkert grunnlag som mulig. I tillegg sier EUs regelverk at det skal tas samleprøver bestående av 5 fisk når et fisket parti fra 50 til 500 kg. Resultatene i hovedrapporten for basisundersøkelser av blåkveite er ikke justert for måleusikkerhet, og verdiene blir derfor høyere enn om en legger EUs regelverk til grunn. En tilpasning av resultatene til regelverket er imidlertid utført i et vedlegg i rapporten, og oversendt Mattilsynet som grunnlag for å vurdere eventuelle tiltak knyttet til mattryggheten.

Tre posisjoner utmerker seg

Når EUs regelverk legges til grunn og måleusikkerheten trekkes i fra analysetallet er det ingen overskridelser av EUs øvre grenseverdi for kvikksølv på 0,5 mg/kg våtvekt, men det er overskridelser knyttet til dioksiner og dioksinlignede PCB fra fem posisjoner, vist i figur 2. Resultatene viser at sannsynligheten for å påvise en overskridelse av grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB på 8 ng TE/kg våtvekt i et parti er 5-6% for posisjon 3 og 13, ca. 35% for posisjon 6, ca. 31% for posisjon 7 og ca. 13% for posisjon 8 Den største sannsynligheten for å påvise overskridelser er fra posisjon 6 og 7 nordvest for Trænabanken og fra posisjon 8 i eggakanten utenfor Lofoten.

Innholdet av andre fremmedstoffer i blåkveite, som for eksempel kadmium, bly og arsen, er stort sett lavt, og anses ikke som problematisk for mattryggheten.

Figur 2.

Fremtidig overvåkning av blåkveite

Formålet med basisundersøkelsen for blåkveite er først og fremst å kunne foreslå hvordan fremtidig overvåkning av fremmedstoffer i denne arten skal organiseres. Resultatene viser at de største utfordringene er knyttet til innholdet av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk fanget i området fra Lofoten og sørover langs eggakanten. Det er også viktig å følge utviklingen i kvikksølvinnholdet i fisk fanget i området Bjørnøya vest til Svalbard. På bakgrunn av dette foreslår instituttet at overvåkning av blåkveite skal gjøres årlig der det prøvetas 30 fisk fra totalt 10 posisjoner, åtte posisjoner i området fra 70 ^oN og sør til 63 ^oN (dvs. fra Vesterålen og sørover) og to posisjoner i området Bjørnøya vest til Svalbard. Blåkveite er en viktig art også i forvaltningsplanarbeidet for Norskehavet og Barentshavet (Stortingsmelding 37 (2008-2009). Det foreslåtte overvåkningssystemet vil også støtte opp om det forvaltningsplanarbeidet som settes i gang i dette området.

Hva er en basisundersøkelse?
Innholdet av fremmedstoffer varierer mellom arter og individer av villfanget fisk, og er avhengig av fødetilgang og årstid. En basisundersøkelse er en systematisk kartlegging av fremmedstoffer i en fiskebestand der den fiskes, og omfatter også eventuelle årstidsvariasjoner av fremmedstoffinnholdet. En grundig kartlegging av dagens fremmedstoffsituasjon i villfisk fra norske havområder er en forutsetning for fremtidige risikovurderinger på sjømatområdet, og skal bidra til å utvikle et forsvarlig overvåkningssystem for den enkelte fiskeart. NVG-sild er den første arten som ble kartlagt (lenke). Her viste resultatene at nivået av fremmedstoffer var lavt, og en påfølgende vurdering av overvåkningssystemet for NVG-sild konkluderte med at overvåkningen av denne arten kunne trappes noe ned, sammenlignet med det tidligere systemet. Instituttet er nå i gang med basisundersøkelser på makrell, Nordsjøsild, torsk og sei (nord for 62 breddegrad).

Hvorfor ble basisundersøkelser satt i gang?
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har drevet med stikkprøvebasert overvåkning på innholdet av fremmedstoffer i fiskeslag fra norske havområder siden 1994. De senere års kunnskapsutvikling om fremmedstoffsituasjonen i enkelte arter har antydet at dagens overvåkningssystem må revideres. En slik revisjon krever en omfattende kartlegging av fremmedstoffsituasjonen i de ulike fiskeartene Norge driver kommersielt fiske på, en såkalt basisundersøkelse. En slik undersøkelse gir et solid datagrunnlag, som er en forutsetning for å kunne etablere en riktig overvåkning av norsk sjømat, samt foreta risikoanalyser når det gjelder mattryggheten.

Tidligere blåkveiteundersøkelse
Økt fokus ble satt på blåkveite i forbindelse med at NIFES i januar 2006 ble gjort kjent med at det i Nederland var ilandført blåkveite fra norske farvann som viste seg å ha konsentrasjoner av kvikksølv over EUs øvre grenseverdi. Før 2006 hadde NIFES undersøkt 50 blåkveiter fra to posisjoner i Norskehavet i 1999, der fremmedstoff nivået var lavt. Analysene som ble foretatt i januar-februar 2006 (lenke), og på forsommeren i 2006 (lenke) viste at det var manglende kunnskap om fremmedstoffsituasjonen i blåkveite, og at det var behov for å foreta en basisundersøkelse av blåkveite. Den ble i gang satt høsten 2006.

Last ned rapporten: Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)

Mer informasjon:

- Ny undersøkelse av fremmedstoffer i blåkveite (Mattilsynets hjemmesider)

- Undersøkelse av fremmedstoffer i blåkveite (Fiskeri- og kystdepartementet)

Samarbeidspartnere: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Havforskningsinstituttet har stått for prøvetaking og alderslesing.

Finansieringskilde: Mattilsynet, Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond, Fiskeri-og kystdepartementet.

Kontaktperson:
Kåre Julshamn
Forskningssjef Program for Overvåkning
mobil: 99 48 77 01

Utskriftsvennlig side